Losene i Lyngør hadde utkikksposter på de høyeste toppene, og så gjaldt det å komme først ut for å gi los når skip viste seg i horisonten. Lyngør var ikke bare et viktig handelssentrum men også en god havn å søke når uvær brøt løs. Skutene kunne ofte bli ligge i dagevis for å vente på god bør. Folk gjorde seg også en liten næring av gjestgiveri og skjenkestuer. Mange unggutter, fra hele Sørlandskysten, gikk i hollandsk sjøtjeneste og lærte seg på den måten sjømannsyrket. Unge piker tok seg ofte huspost i Holland og da særlig i Amsterdam. Her lærte de seg "hollandsk renslighet" og orden, både ute og inne, noe som har preget sørlendingene fram til våre dager. Den nære kontakten med Holland varte i flere hundre år, helt fram til begynnelsen av 1800- tallet. Mange sørlendinger utvandret dit for godt, eller kom hjem etter flere år. Hollandske navn som Clemet, Bernt, Jan, Reinert, Cornelius og Cort ble derfor ganske vanlig på sørlandskysten, så også på Lyngør.

Sørlandets "nasjonalkake",

Søsterkaka, stam mer nok også fra denne tida. Dette er ei formkake, bakt av søt gjærdeig med kardemomme, rosiner og sukat. Etter tradisjonen het den opprinnelig "Soesterkake", og kom opprinnelig fra byen Soest ved Zuidersjøen. Den ble bakt i steinfat i de store, gamle bakerovnene som tok ca 20 runde brød, "stump". I Holt bakte man i forrige århundre gjerne en hel "ovnfylling" med Søsterkake til jul og andre høytider, så vel som til brylluper og begravelser. Og den blir ennå bakt, fra Risør i øst til Lista i vest og et stykke innover i landet.